mandag 28. februar 2011

Rettsstat og begrepsundervisning



De siste ukene har rettsstaten vært temaet i Samfunnsfagtimene. Jeg begynte med å gi elevene et ark med alle de nye begrepene de kom til å møte i dette kapittelet, og det var ikke få. Før vi begynte på selve kapittelet skulle elevene finne definisjoner og bruke fremmedordene i setninger.  Dette gjorde de hjemme og på skolen, de fikk bruke nettet og boken som oppslagsverk. Etter dette leste vi kapittelet i boken sammen.

På forhånd hadde jeg kontaktet Tinghuset og avtalt at jeg kunne komme ned en dag med klassen. Dette ble en spennende dag der vi fikk sett de fleste begrepene i praksis. Litt synd at tiltalte ikke møtte opp, men det ble et fint besøk likevel, med vitne og greier.

Avsluttningsvis ga jeg elevene et lite gruppearbeid i noen delikate historiske rettssaker, Jentene i Bolivia, Treholt, Vannverksaken, Gutta i Kongo, Orderud, og Nokas. De fikk bruke pc og skulle fylle ut et begrepsark om sin sak, lage en pp og holde et foredrag.  De får individuell tilbakemelding på det skriftlige og muntlige arbeidet.  Idag holdt de første gruppene foredrag og de hadde gjort en god jobb.
Det var tydelig at de hadde blitt interesert i de sakene de skulle legge frem.

Flinke og flotte elever! Det er gøy å være lærer når jeg kan begynne å pirke på kroppsspråk og variasjon i stemmebruk. Da er vi kommet langt ;)

onsdag 23. februar 2011

Å skrive er å lære



Da Espen Bredesen var på sitt beste skrev han dagbok. Dette gjorde han for å skjerpe fokuset på det han drev med, for å lære mere. Hvorfor skriver jeg om dette? For det første ble han med dette et mannlig skriveforbilde. Gutter trenger flere barske skriveforbilder. Gutta trenger noen å identifisere seg med når de skriver.  For det andre ga skrivingen til 90-tallets store hopper meg et ørlite håp. Hvis det var greit at han skrev for å lære da må vel være greit at lærere etter hvert begynner å skrive litt og?

Jeg skriver altså lærer jeg!

På gjenles

tirsdag 22. februar 2011

Mål og mening

Man kan ikke bevege seg ut i bloggverdenen uten et mål og en mening. Kort fortalt er målet mitt og fortelle om hva jeg gjør i klasserommet, hvilke muligheter jeg har og indirekte da også hvorfor jeg mener at jeg har verdens beste jobb.  Lærere trenger en høyere yrkesstatus enn det vi har idag, og jeg har bestemt meg for å gjøre det jeg kan med tanke på å spre litt yrkesstolthet. (Vi trenger også å heve snittet på lærerutdanningen, men det tenkte jeg ikke å skrive så mye om her.) Det du forhåpentligvis kommer til å lese om her er et innblikk i klasserommet slik jeg driver undervisning. Jeg tror alle har godt av å reflektere litt over egen praksis og skjerpe seg litt, hva fungerte bra idag, hva fungerte ikke.

På skolen min er jeg så heldig å har en rektor som ser meg. På første medarbeidersamtale ble jeg oppfordret til å fortsette å prøve ut nye ting, noe jeg virkelig gjør. Som relativt ny lærer er det mye som må gjøres for første gang, men du verden så mange muligheter det finnes. Det er bare kreativiteten som stopper deg.


Rett etter at jeg bestemte meg for å gå ut i verden med meningene mine leser jeg dette i avisen:

"å vere lærar er toppen"

Rare greier at det skulle stå i avisen akkurat den dagen jeg skulle begynne blogge. Akkurat nå har jeg vinterferie og ikke så mye undervisning. Jeg har tatt med meg en bunke nynorskstiler hjem som jeg skal kose meg med litt senere i uka. I morgen er det studiedag med forelesning både i lesing og skriving for minoritetsspråklige og Litteraturdidaktikk. På med brillene med andre ord...

På gjenles:)