Julelenke i mars

Med norskklassen min har jeg nå begynt med argumenterende tekster. I en fagbok jeg har lest stod det at en argumenterende tekst kan sees på som en lenke av argumenter. Pliing. Da fikk jeg en ide, hvorfor ikke la elevene sine skrive argumenter på en papirstrimmel og stifte de i hverandre....? Som tenkt, så gjort.

Jeg fylte tavlen med fem temaer de kunne velge mellom. Disse var NATOs innrykk i Libya, varm lunsj i kantina, heldagsskole, stemmerett for 16 åringer og skoleuniform. På forhånd hadde jeg klippet opp papir i ulike farger som elevene kunne skrive sine argumenter på. For-argumentene skulle være i en farge og mot-argumentene i en annen farge. De fleste elevene lagde lange lenker, ikke alle ble like lange, men alle produserte noe. Etterpå skulle de legge frem lenken for læringspartneren sin.

De siste fem minuttene av økta gjør jeg som jeg alltid gjør når jeg prøver ut noe nytt. Alle elevene må  komme med en begrunnet tilbakemelding til meg om hva de hadde lært idag og om de likte denne måten og jobbe på eller ikke. Dette er veldig nyttige tilbakemeldinger for meg  De fleste var positive. En elev spurte til og med om det gikk an å bruke lenke som kladd når de skal ha skoleskriving neste uke. Jippi!!!

Businesstur til Edinburgh

Ja, du leste riktig. Når drar lærerene på skolen til Edinburgh. Vi skal ha to foredrag om "Assessment for learning". Dette tror jeg blir veldig bra. Gleder meg skikkelig. Så her på denne siden kommer det ikke til å skje noe før over helgen.

I mellomtiden kan dere jo lese Aftenpostens Per Anders Madsen sin kommentar om læreryrket. Gammelt nytt for oss i gamet, men veldig bra at det endelig begynner å skrives positive saker om den norske skolen også.

Det var det jeg sa, jeg har verdens beste jobb:)

Hva leser du med klassen?

Denne dama har vi holdt på med lenge nå. Først har vi lest hele boken sammen i timene. Eller det vil si Elsa Lystad har lest for oss mens vi har fulgt med i teksten. Jeg synes at språket var såpass vanskelig at jeg vurderte det dit hen at dette måtte vi lese sammen hvis alle skulle få med seg alt. Elevene har levert inn oppgaver underveis og en hovedinnlevering til slutt der de skulle bli vurdert på alt de har jobbet med underveis. Jeg vurderer dette arbeidet som en sammensatt tekst der jeg og tar stilling til bilder,symboler,  farger og hvordan dette utfyller teksten.

Etter at vi hadde lest boken så vi den fantastiske svenske filmen Synnøve Solbakken, stumfilm, som ble spilt inn i 1919. ( link for å kjøpe den her)

Da filmen var slutt tok jeg en runde med tilbakemeldinger fra elevene og den klareste tilbakemeldingen var at det skjedde jo så lite. Og ja, det har de på en måte rett i og det var og et av argumentene mine for at vi skulle gjennomføre opplegget. Jeg ville at elevene skulle få et reelt bilde av livet på den tiden. En av mange ting Sylvi Penne lærte meg var å  ikke lese utdrag, men hele verk med elevene. Dette er jeg blitt helt enig, jeg tror at gjennom dette opplegget sitter de igjen med en helt annen forståelse enn om vi bare hadde lest et utdrag. Men som elevene sa, det tok jo så lang tid før det skjedde noe, og ja tiden går mye fortere idag enn før.

Og takk til Aftenposten som klarer å skrive denne artiklen om Therese Johaug og Synnøve Solbakken samtidig som jeg leste den i klasserommet. Da er det gøy å være lærer.


Andre bøker jeg har lest mes klassen er Naiv super og Ulvehiet.   På listen min videre er, Doppler, Populærmusik fra Vittula, Vildanden og Andvake

Jeg har som dere kanskje skjønner stor tro på felles opplevelser i form av litteratur, men er ikke utlært, så tips JA TAKK :)

Skrivemodeller

I går var jeg på forelesning på Blindern. Det er en god følelse når du sitter der og tenker, YES, dette kommer jeg til å få bruk for. IMRAD og CARS er akkurat to slike skrivemodeller. (Jeg skriver ned stikkord for de her nå, ta kontakt hvis noe er uklart eller ikke kommer klart nok frem.)

I ntroduction, hva er formålet?, synlig avsender, høy grad av forbehold, argumenterende skriving
M ethod, hvordan gjorde du det?, lite synlig avsender, lite forbehold , narrativ skriving
R esults, hva ble resultatet?,  lite synlig avsender, lite forbehold , deskriptiv skriving
A nd
D iscusion, hvilken betydning har dette?, synlig avsender, høy grad av forbehold, argumenterende skriving

Dette er en velbrukt og anerkjent skrivemodell for fagartikkler i forskningsmiløer og i høyere utdanning, spesielt i naturvitenskapen, medisin og psykologi, men den er og på vei inn i humaniora fagene. Den egner seg og for elever i skolen, samfunnsfag og naturfag f eks.

Som om ikke dette var nok fikk vi og servert en annen modell, CARS modellen. Denne strategien brukes i  innledningen og formålet er å legitimere det du skal gjøre. Den er utviklet av en forsker ved navn Swales som kom frem til den ved å studere ulike innledninger i IMRAD artikler.

1. Etabler et territorium (pek ut forskningsfeltet og forklar hvorfor dette er viktig)
2. Etabler en nisje (pek på feil eller mangler i feltet)
3. Okkuper nisjen (vis hvordan din undersøkelse kan gjøre noe med dette)


Det finnes og en annen skrivemodell, Femavsnittsmetoden. Denne kommer jeg tilbake til. Nå må jeg skrive  ferdig en semesteroppgave om begrepsundervisning.

Har du erfaring med bruk av skrivemodeller i skolen? Skriv gjerne en kommentar:)

Alias i klasserommet

Spill er gøy. Alias er veldig gøy. I dag prøvde jeg ut noe jeg har tenkt på lenge, å lage en skoleversjon av Alias. Dette var veldig enkelt og veldig populært hos elevene. Slik gjør du:

1. Ta et kapittel i en fagbok og plukk ut de vanskeligste og nyeste begrepene. Jeg hadde 19, det fungerte greit.
2. Gi alle begrepene til elevene og gi en lekse der de skal finne definisjoner.
3. Skriv alle begrepene i word i sånn passe stor og fet skrift. På ark nummer to lager du et enkelt spillebrett ut av en  stor tabell der du har slått sammen og slettet ruter og rader. Skriv inn start, mål og et par røvere der det måtte passe.
4. Kopier og laminer et passende antall. Til min klasse på  hadde jeg 3 spill. De er på lag tre og tre, og tre og tre lag spiller mot hverandre. Totalt sitter de 9 stykker rundt et bord.
5. Klipp ut begrepene og spillebrettet
6. Klar ferdig spill

Jeg spilte det på den måten at begrepslappene lå med skriften ned. En fra det ene laget skal prøve å forklare  det begrepet han trekker så godt han kan for de andre på laget, uten å bruke deler av ordet. Det er om å gjøre å forklare så mange begreper som mulig på 30 sekunder. De andre lagene er dommere. Forsnakker forklareren seg og sier deler av ordet blir det minuspoeng. Laget for lov til å flytte samme antall plasser frem som begreper er riktig gjettet. Så er det det andre laget sin tur. Forklarerrollen må gå på omgang innad i laget. En på hvert bord sitter med klokke og passer på at det ikke forklares mer enn i 30 sekunder. Alle begrepslappene stokkes og brukes på nytt av neste lag. Når et lag kommer til røver betyr dette at de andre lagene og for lov til å være med å gjette. Det laget som først gjetter riktig for poenget.

Når elevene først har lært seg spillet og du har laget spillebrettet er det ingenting i veien for å spille det igjen med nye begreper til andre temaer. Det er heller ingenting i veien for at elevene selv kommer med forslag til begreper.

Muntlige fremføringer

-Hæ, betyr det noe om vi står med henda i lomma eller ikke? I dag gjennomgikk jeg vurderingskriterier for muntlige fremføringer i samfunnsfagsklassen min. Til min store forundring satt de som tente lys og syntes dette var kjempe interessant. Og jeg som trodde de visste alt om dette fra før... Jeg fylte hele tavlen med karakterskalaen og tilhørende kjennetegn. Elevene skrev som aldri før. Det var en sånn herlig stilhet i klasserommet, lyden av læring. Det er så rart, jeg som trodde jeg raskt skulle gjennomgå hva en kan jobbe med videre når det gjelder muntlige presentasjoner. Så feil kan en ta. Jeg har selvfølgelig sagt alt før, men kanskje ikke alt på en gang og skrevet det ned samtidig.

Dette lærte jeg mye av. Det er så gøy når timen blir til noe annet enn det jeg hadde tenkt. Jeg tror det er viktig å kjenne klassen godt, lytte etter og stoppe hvis det er noe de vil bruke mer tid på eller gjøre annerledes.

Elever vil lære, vi må bare gjøre til rette for at de skjønner hva og hvordan de skal gjøre det.