Å være eller å ikke være en blogger

Hei igjen.

Konklusjon: Jeg vil prøve å blogge litt til...

Det er flere grunner til at jeg vil prøve igjen. For det første er jeg siden sist blitt lektor og har derfor litt bedre tid, for det andre fikk jeg plutselig en henvendelse fra en som hadde lest om filmprøve på bloggen min. Det var utrolig inspirerende for meg. Den siste og avgjørende grunnen for min del er at etter tre dager tilbakelagt med undervisning kjenner jeg meg igjen helt sikker på at jeg faktisk har verdens beste jobb.

Denne høsten tar jeg over to 10. klasser i norsk og gym, i tilegg har jeg to andre klasser i gym. Ikke uventet kommer derfor dette innlegget til å omhandle et gymopplegg...



Hvordan fekte med ungdomsskoleelever?

Du trenger:

• Motiverte elever
• En avis per elev
• En rull teip
• Klare regler

Be elevene ha med aviser selv, og ha selv med teip. Elevene bretter ut avisen på midten og ruller den diagonalt stramt, slik at den blir så lang og hard som mulig. Jeg hadde en smart elev som i tilegg rullet sammen små papirbiter som han stappet inn den ferdige rullen, slik at den skulle bli fastere.

Jeg lot elevene varme opp på egenhånd etter hvilke muskelgrupper de trodde de kom til å få bruk for mens de fektet.

Gjennomgå reglene mens alle sitter nede. Jeg la i tilegg ut gymmatter som skulle markere baner, men noen foretrakk og fekte rett på gulvet. Kampene foregikk i 3 x 1 minutt, hvor jeg blåste i gang og avsluttet. Det var ikke lov å treffe over skuldrende og jeg vektla at dette er en gentlemannsidrett. Det er poeng hver gang man treffer med tuppen av egen aviskorde på motstanderen. I starten lignet det mer på fluesmekking, men de lærte seg og bruke både føttene og overkroppen mer aktivt. Hver gang en fikk poeng gikk de bakerst på matten og startet på nytt. Det varierte veldig mellom hva de ulike scorene ble i de ulike parene, men alle ga alt og det var god stemning. Poenget mitt med å dele opp i  korte kamper er at det ble en form for intervalltrening og at de kunne gi mer fordi de visste at de fikk en pause.

Vi spilte ca i 30 minutter, slik at de fikk prøvd seg på forskjellige motstandere. De siste 10 minuttene hadde vi klasseturnering, der de som ville spilte kamper på ett min, vinneren gikk videre og taperen gikk ut. Slik fikk vi kåret en klassevinner på kort tid.

Det er så gøy når en tanke som treffer deg i løpet av ferien fører til et undervisningsopplegg som dette. Håper det inspirerer andre til å fekte på skolen også. Fekting er gøy!

film+prøve=filmprøve...

Nå fikk jeg en god ide. Jeg ligger egentlig på sofaen og ser på "Der Untergang", men så plutselig fikk jeg lyst til å blogge igjen. Og det var på tide, for her har det vært begredelig stille i det siste. Jeg må bare beklage, men det har vært noen uker nå som jeg har måttet jobbe mye med ro og orden i klassene min. Det vet alle som har prøvd at dette blir man ganske sliten av, så derfor ingen blogging. Men nå er jeg tilbake på rett spor. Elevene og for den saks skyld. Løsningen var ganske enkel -les skolens reglement  høyt og hør om det er noen spørsmål eller noe som var uklart. Ikke det nei, fint da ser jeg ingen grunn til noen av dere ikke skulle klare å overholde disse reglene, så da fortsetter vi undervisningen.

Tilbake til filmprøven. Neste gang tenkte jeg å ha en skriftlig prøve der jeg pauser en film og stiller hvorfor spørsmål. Eksempel fra "Der untergang" Hvorfor kaster naszistene i Berlin alle papirene sine ut av vinduet og brenner de?

Jeg skal skrive litt her etter at eksperimentet er gjennomført, det blir nok en stund til. Er det forresten noen som har prøvd noe lignende selv?

Julelenke i mars

Med norskklassen min har jeg nå begynt med argumenterende tekster. I en fagbok jeg har lest stod det at en argumenterende tekst kan sees på som en lenke av argumenter. Pliing. Da fikk jeg en ide, hvorfor ikke la elevene sine skrive argumenter på en papirstrimmel og stifte de i hverandre....? Som tenkt, så gjort.

Jeg fylte tavlen med fem temaer de kunne velge mellom. Disse var NATOs innrykk i Libya, varm lunsj i kantina, heldagsskole, stemmerett for 16 åringer og skoleuniform. På forhånd hadde jeg klippet opp papir i ulike farger som elevene kunne skrive sine argumenter på. For-argumentene skulle være i en farge og mot-argumentene i en annen farge. De fleste elevene lagde lange lenker, ikke alle ble like lange, men alle produserte noe. Etterpå skulle de legge frem lenken for læringspartneren sin.

De siste fem minuttene av økta gjør jeg som jeg alltid gjør når jeg prøver ut noe nytt. Alle elevene må  komme med en begrunnet tilbakemelding til meg om hva de hadde lært idag og om de likte denne måten og jobbe på eller ikke. Dette er veldig nyttige tilbakemeldinger for meg  De fleste var positive. En elev spurte til og med om det gikk an å bruke lenke som kladd når de skal ha skoleskriving neste uke. Jippi!!!

Businesstur til Edinburgh

Ja, du leste riktig. Når drar lærerene på skolen til Edinburgh. Vi skal ha to foredrag om "Assessment for learning". Dette tror jeg blir veldig bra. Gleder meg skikkelig. Så her på denne siden kommer det ikke til å skje noe før over helgen.

I mellomtiden kan dere jo lese Aftenpostens Per Anders Madsen sin kommentar om læreryrket. Gammelt nytt for oss i gamet, men veldig bra at det endelig begynner å skrives positive saker om den norske skolen også.

Det var det jeg sa, jeg har verdens beste jobb:)

Hva leser du med klassen?

Denne dama har vi holdt på med lenge nå. Først har vi lest hele boken sammen i timene. Eller det vil si Elsa Lystad har lest for oss mens vi har fulgt med i teksten. Jeg synes at språket var såpass vanskelig at jeg vurderte det dit hen at dette måtte vi lese sammen hvis alle skulle få med seg alt. Elevene har levert inn oppgaver underveis og en hovedinnlevering til slutt der de skulle bli vurdert på alt de har jobbet med underveis. Jeg vurderer dette arbeidet som en sammensatt tekst der jeg og tar stilling til bilder,symboler,  farger og hvordan dette utfyller teksten.

Etter at vi hadde lest boken så vi den fantastiske svenske filmen Synnøve Solbakken, stumfilm, som ble spilt inn i 1919. ( link for å kjøpe den her)

Da filmen var slutt tok jeg en runde med tilbakemeldinger fra elevene og den klareste tilbakemeldingen var at det skjedde jo så lite. Og ja, det har de på en måte rett i og det var og et av argumentene mine for at vi skulle gjennomføre opplegget. Jeg ville at elevene skulle få et reelt bilde av livet på den tiden. En av mange ting Sylvi Penne lærte meg var å  ikke lese utdrag, men hele verk med elevene. Dette er jeg blitt helt enig, jeg tror at gjennom dette opplegget sitter de igjen med en helt annen forståelse enn om vi bare hadde lest et utdrag. Men som elevene sa, det tok jo så lang tid før det skjedde noe, og ja tiden går mye fortere idag enn før.

Og takk til Aftenposten som klarer å skrive denne artiklen om Therese Johaug og Synnøve Solbakken samtidig som jeg leste den i klasserommet. Da er det gøy å være lærer.


Andre bøker jeg har lest mes klassen er Naiv super og Ulvehiet.   På listen min videre er, Doppler, Populærmusik fra Vittula, Vildanden og Andvake

Jeg har som dere kanskje skjønner stor tro på felles opplevelser i form av litteratur, men er ikke utlært, så tips JA TAKK :)

Skrivemodeller

I går var jeg på forelesning på Blindern. Det er en god følelse når du sitter der og tenker, YES, dette kommer jeg til å få bruk for. IMRAD og CARS er akkurat to slike skrivemodeller. (Jeg skriver ned stikkord for de her nå, ta kontakt hvis noe er uklart eller ikke kommer klart nok frem.)

I ntroduction, hva er formålet?, synlig avsender, høy grad av forbehold, argumenterende skriving
M ethod, hvordan gjorde du det?, lite synlig avsender, lite forbehold , narrativ skriving
R esults, hva ble resultatet?,  lite synlig avsender, lite forbehold , deskriptiv skriving
A nd
D iscusion, hvilken betydning har dette?, synlig avsender, høy grad av forbehold, argumenterende skriving

Dette er en velbrukt og anerkjent skrivemodell for fagartikkler i forskningsmiløer og i høyere utdanning, spesielt i naturvitenskapen, medisin og psykologi, men den er og på vei inn i humaniora fagene. Den egner seg og for elever i skolen, samfunnsfag og naturfag f eks.

Som om ikke dette var nok fikk vi og servert en annen modell, CARS modellen. Denne strategien brukes i  innledningen og formålet er å legitimere det du skal gjøre. Den er utviklet av en forsker ved navn Swales som kom frem til den ved å studere ulike innledninger i IMRAD artikler.

1. Etabler et territorium (pek ut forskningsfeltet og forklar hvorfor dette er viktig)
2. Etabler en nisje (pek på feil eller mangler i feltet)
3. Okkuper nisjen (vis hvordan din undersøkelse kan gjøre noe med dette)


Det finnes og en annen skrivemodell, Femavsnittsmetoden. Denne kommer jeg tilbake til. Nå må jeg skrive  ferdig en semesteroppgave om begrepsundervisning.

Har du erfaring med bruk av skrivemodeller i skolen? Skriv gjerne en kommentar:)

Alias i klasserommet

Spill er gøy. Alias er veldig gøy. I dag prøvde jeg ut noe jeg har tenkt på lenge, å lage en skoleversjon av Alias. Dette var veldig enkelt og veldig populært hos elevene. Slik gjør du:

1. Ta et kapittel i en fagbok og plukk ut de vanskeligste og nyeste begrepene. Jeg hadde 19, det fungerte greit.
2. Gi alle begrepene til elevene og gi en lekse der de skal finne definisjoner.
3. Skriv alle begrepene i word i sånn passe stor og fet skrift. På ark nummer to lager du et enkelt spillebrett ut av en  stor tabell der du har slått sammen og slettet ruter og rader. Skriv inn start, mål og et par røvere der det måtte passe.
4. Kopier og laminer et passende antall. Til min klasse på  hadde jeg 3 spill. De er på lag tre og tre, og tre og tre lag spiller mot hverandre. Totalt sitter de 9 stykker rundt et bord.
5. Klipp ut begrepene og spillebrettet
6. Klar ferdig spill

Jeg spilte det på den måten at begrepslappene lå med skriften ned. En fra det ene laget skal prøve å forklare  det begrepet han trekker så godt han kan for de andre på laget, uten å bruke deler av ordet. Det er om å gjøre å forklare så mange begreper som mulig på 30 sekunder. De andre lagene er dommere. Forsnakker forklareren seg og sier deler av ordet blir det minuspoeng. Laget for lov til å flytte samme antall plasser frem som begreper er riktig gjettet. Så er det det andre laget sin tur. Forklarerrollen må gå på omgang innad i laget. En på hvert bord sitter med klokke og passer på at det ikke forklares mer enn i 30 sekunder. Alle begrepslappene stokkes og brukes på nytt av neste lag. Når et lag kommer til røver betyr dette at de andre lagene og for lov til å være med å gjette. Det laget som først gjetter riktig for poenget.

Når elevene først har lært seg spillet og du har laget spillebrettet er det ingenting i veien for å spille det igjen med nye begreper til andre temaer. Det er heller ingenting i veien for at elevene selv kommer med forslag til begreper.